12. Finansnæringen

Bank, forsikring, fond og andre finansinstitusjoner har en større verdiskapning for as Norge enn de fleste av oss er klar over. INP ønsker å bevare og forbedre også denne viktige delen av norsk næringsliv. Norge har tradisjonelt vært et stabilt, forutsigbart, trygt og ikke minst lønnsomt land å investere i. Vi ser nå en dramatisk endring i viljen til å investere i eget land også fra utenlandske potensielle investorer. Grunnen er at når selskapene analyserer det politiske landskapet ser man at de tradisjonelle styringspartiene nå vingler historisk mye og dras mot ytterkantene. Dette gir finansnæringen nasjonalt og internasjonalt minkende vilje til å investere i drt norske markedet. INP ønsker å ta denne posisjonen i sentrum og bli garantisten for stabilitet og forutsigbarhet ved å fokusere på utvikling, bevare og forbedre.

11. Detaljhandel, matvarehandelen

Detaljhandelen har den største andelen av små og mellomstore bedrifter, SMB. Dagligvarehandelen er en stor bidragsyter til sysselsetting også i distriktene. INP mener det er for få matvarekjeder som konkurrerer om forbrukerne noe som gjenspeiles i et noe, i vesteuropeisk målestokk, begrenset sortiment/ utvalg. At vi i et moderne samfunn i realiteten kun har tre store kjeder som har et, nærmest monopol, mener vi er uheldig for forbrukerne og utviklingen av et fritt marked. At kjedene har et så fast grep om grossistnæringen gjør at det er nærmest helt umulig for en grunder å etablere en dagligvarebutikk. Dette fordi vi har sett eksempler på at selvstendige butikker har måttet godta å gå inn i en kjede for å i det hele tatt få kjøpe inn matvarer til butikken sin. INP vil jobbe for å lette tilgangen for grundere og andre som ønsker å etablere seg i dette segmentet.

10. Kraftproduserende industri

Norge har i godt over 100 år produsert egen fornybar ren energi, noe som skal ha mye av æren for den norske suksessen. Norge er et særlig krevende land å bosette, særlig i forhold til spredt bosetting og de klimatiske forholdene i hele vårt langstrakte land. Norge har verdens nest lengste kystlinje med sine 100.915 km hvor det bor folk spredt som har sine arbeidsplasser. Norske skattebetalere har gjennom et enormt spleiselag over generasjoner bygget ut et kraftnett, som har gjort det mulig for folk å bosette seg og fortsette å bo helt i utkantene som generasjoner før dem har gjort. INP ønsker å bevare denne bosettingen og utvikle byer, tettsteder og bygdene ved å gjøre rimelig tilgang på strøm mulig også i fremtiden.

Befolkningen trenger tilgang på rimelig strøm i sine hjem, i butikker, til garasjen og til den lokale hjørnesteinsbedriften. Vi har en kraftkrevende industri som er avhengige av tilgang på rimelig kraft, noe som har vært denne næringens konkurransefortrinn vs europeiske bedrifter, som på sin side har andre insitamenter fra sine land. Bare tidvis og helt unntaksvis i historien har Norge hatt reell mangel på kraft og måttet importere fra sine naboland som har noenlunde samme prisnivåer. Ved å prioritere riktig og være mer fokusert på eget hjemmemarked, eksportere bare når vi har overskudd og dekke eget markeds behov, vil vi kunne eksportere overskudds strøm.

At Norge har tilsluttet seg EUs energibyrå ACER er en type “snikmedlemskap” i EU som helt klart trosser Norges befolknings folkeavstemninger, der vi har sa nei til EU to ganger. INP mener det er riktig at slike avgjørelser i fremtiden bør avgjøres ved folkeavstemninger.

INP ønsker å bidra til en intensiv oppgradering av landets vannkraftverk for å møte fremtidens økende behov for kraft. INP vil jobbe for å tilbakeføre eierskapet av vannkraftverkene som i sin tid er bygget av det norske folks skattepenger, til stat og kommune. Eventuelle private medeiere skal ikke kunne eie mer enn 15% i et statlig/ kommunalt vannkraftverk.

INP ser med bekymring på at det bygges vindkraftverk i norsk urørt natur med de støy og ødeleggelser for dyr og mennesker dette har medført. De relativt “groteske” irreversible inngrepene i befolkningens rekreasjonsområder bør opphøre umiddelbart. Vi er av den oppfatning at vi ikke har behov for slike vindkraftverk og at ulempene langt overstiger fordelene.

9. Eksportindustrien

Norge har et begrenset indre marked og er totalt avhengige av å eksportere sine varer. INP ser at det politiske klimaet i Europa er i stor endring og har stor endringsvilje mot et proteksjonistisk budskap. Gjennom tre avtaler har Norge gjort forskjellige eksport avtaler for forskjellige typer eksport til EU landene. EØS, WTO og EFTA avtalene tar vel vare på landets behov for eksport av varer til våre kjerne markeder. Likevel sliter våre eksport avhengige bedrifter å komme inn i de forskjellige markedene. Vi ønsker å utrede hvorfor dette skjer og finne de gode fornuftige løsningene. INP ønsker å ta opp en reforhandlings runde med flere av de største EU landene og samle støtte for en totalgjennomgang av avtalene så snart som overhode mulig da vi ser at dette vil haste svært mye om ikke lenge. INP ser faresignalene og en viss økende norsk vilje til å etablere seg i EU landene på grunn av denne uholdbare særnorske situasjonen. INP ønsker også å jobbe parallelt med Storbritannia etter Brexit og andre naturlige samarbeidene europeiske «utenforland» om en handelsavtale med dem, samt et tettere handelspolitisk samarbeid med USA.

8. Transportindustrien

Norge er et veldig spesielt land å drive samferdselspolitikk i med sine kronglete veier, de mange fergesamband med værutsatte strekk, langstrakt land med dype fjorder som fordrer lange transportetapper og en særlig spredt bosetting vi ønsker å prioritere høyt for å beholde. INP ønsker at mer av containertransporten fra og til de sentrale lastehavner inn og ut av storbyene og til de mange avsidesliggende industri tettstedene utføres med “små” frakte/ lasteskip i den utstrekning dette lar seg gjøre. INP er krystallklare at AML samt norske lønn- og arbeidsforhold skal gjelde for den norske sjømann/ kvinne / ansatte som jobber i Norge, i norske fjorder og gjøres gjeldene innenfor hele den norske økonomiske territorialgrensen. Så skal vi jobbe for at det samme skal gjelde for samtlige skip på oppdrag i lengre perioder for den norske stat, private selskaper og de selskapene staten har en eierandel direkte eller indirekte gjennom sitt eierskap.

7. Videreforedlingsindustrien

AS Norge er nærmest som et u-land å regne i forhold til å utvikle videreforedling av egne råvarer og naturressurser. Norge har og har hatt en rimelig strømproduksjon vi alle har spleiset på og stiller tilgjengelig for de som ønsker å prøve seg med en bedrift også med noe mer kraftintensive behov. INP mener det er noe spesielt at det skal lønne seg å ta imot fisken ved mottak langs kysten, men ikke videreforedle den og dermed blir den hentet av trailere i kolonnekjøring nedover de bratte dalsidene. Videreforedling skjer for det meste i asiatiske lavkostland for så å bli fraktet tilbake samme vei. Ut i fra et klima og miljøperspektiv er dette i en grell kontrast til den øvrige norske befolkningen som blir bedt om å avholde en “Kjøttfri Mandag” annenhver uke, som et tiltak for å redde et klima i ubalanse. INP mener slikt er ren populistisk symbolpolitikk på sitt aller verste og vil jobbe for at overskuddet i handelsbalansen brukes til statlige tilskuddsordninger som hjertestarthjelp til små og mellomstore bedrifter som ønsker å etablere videreforedlingsanlegg i umiddelbar nærhet til fiskemottak med et visst volum og i nærheten av råvareprodusent, eksportør.

6. Kraftkrevende industri

Norges kraftkrevende industri har i mange år vært selve bærebjelken i mange byer og tettsteder i Norges langstrakte land. Kraftprisen har vært en konkurransefordel vs de europeiske råvareprodusentene. INP ønsker å utvikle råvareindustrien til å omfatte høyere andel videreforedling gjennom statlige tilskuddsordninger i etableringsfasen og via varig forutsigbar vern om lave kraftpriser.

5. Nærings- og nytelsesindustrien

INPønsker å bevare Vinmonopolets stilling i det norske samfunnet, da vi ser at utvalg, kvalitet og kompetanse er velfungerende faktorer . Vi ønsker likevel en oppmykning i forhold til nyetableringer, øke antall utsalgsteder ved at vinmonopolet selv får ansvaret for å etablere seg på egnede utsalgssteder i nært samarbeid med kommunen. Bryggerinæringen har lange tradisjoner i Norge, INP vil jobbe for at næringen gis lette i særavgiftene som rammer denne bransjen utilsiktet hardt. Vi ønsker å se på rigide skjenketider og lettelser i de nasjonale regelverkene for åpningstider. INP ønsker å redusere den økende grensehandelen ved å evaluere praksisen med særavgifter i den norske næringsmiddelindustrien. INP mener potensialet er 5.000 nye arbeidsplasser i dagligvarehandelen og næringsproduserende industri.

4. Landbruksindustrien

INP skal jobbe for å tilrettelegge rammevilkårene til denne viktige næringsvirksomheten slik at man sikrer sysselsetting og bosetting. INP ønsker å stimulere til økte inntektsmuligheter og gi forutsigbarhet i forhold til behovet for investeringer noe vi mener vil gi økt rekrutering til landbruket. Hva bør INP mene i rovdyrpolitikken og den betente sameksistensen med beitenæringen?

Punkt 3 Fiskerinæringen, kvoter og videreforedling

INP skal være partiet for kystbefolkningen og politisk ivareta deres interesser i ny og tradisjonell næring. INP ønsker å se på deler av kvoteordningene også innenfor oppdrettsnæringen som slår galt ut for nye unge som ønsker seg et levebrød som fisker. INP ønsker å se på konsesjonsordningen rundt oppdrett og hvordan denne kan bidra i kommunene de etableres.